Endeleg kom regnet ned i fast form og la sitt kvite teppe over alt og alle. No ein dag då me var ute på dagens kveldstur, møtte me denne snømannen. Han stod der og lyste så kvit og fin. Akkurat den fargen som eg hungrar så etter på denne tida av året.
Eg trur Tinka og eg tenkjer likt når det gjeldt snø. Ho jublar på sin måte når ho kjem ut og oppdagar snøen. Då er det å rulla seg og rasa omkring. Det ser ut som om ho og får meir energi av lyset (som om ho ikkje har nok av det frå før) Kanskje me to snøelskarar skal unna oss nokre dagar på fjellet og få utløp for turlyster i snøen... Eg kan no bruka litt av førejulstida til å drøyma litt i den retning. For i morgon er veret attende til det "normale", grått og vått.
Men no står jula for døra, så eg får drøyma enno ei stund. Og enn så lenge kosa meg inne, med julebrevskriving, smultringbakst og andre adventsysler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar