I god tid før julafta kom julesnøen. Som eg hadde håpa på og ønskt meg. Stillt og forsiktigt la han seg over nabolaget, byen elles og resten av det vanlegvis så våte og mørke vestlandet. Så godt og så kjærkome ! Regnkleda kunne skiftast ut med vinterjakken, og eg kjenner at berre fargen på snøen virkar stemningshevande. Når den kvite snøen legg seg over alt og alle,kjenner eg at han lyser langt inn i sjela. Mitt håp no er at me må få behalda dette vakre,fine også inn i det nye året 2010 som tek til om berre nokre dagar. I går vart det ein flott skitur Unneland - redningshytta på eit gnistrande føre. Turen ned att i skumring og måneskin, gjorde det til ei heilt spesiell oppleving.
- -Innandørs kosar me oss, Tanja og eg, på julevis. med det vesle juletreet, raude dukar og julepynt i alle krokar. Eg kjenner at det er godt å leva. Ei logrande Tanja ser på meg med sine store,brune hundeauger, og eg er ikkje i tvil om at ho er heilt einig. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar