Det er mai, og Tanja og eg har begynt å reisa på hytta. Den lysaste, grønaste og finaste tida på året. Godt å koma til denne vesle , rolege staden og berre nyta livet. Då legg Tanja seg ned i den mjuke mosen med store mengder kvitveis rundt, snusar ut i lufta og har det så bra som ein hund kan ha det. Sjølv senkar eg skuldrane, set meg på hagebenken og lyttar til fuglesongen. Byen, bråket, stresset og jobben er langt, langt vekke.
- Og dette er berre byrjinga på ein lang og forhåpentlegvis fin sommar. Her er det godt å vera både for hund og menneske. Her tek me det med ro og lever livet. Sakte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar