Gjenbruk på fotballbana

No har me budd her på vår førebelse adresse i over tre veker,og dermed over halvparten av tida vår her. For meg har det vore som å koma heim. Det er tross alt her eg har budd lengst i heile livet mitt. For dei to andre i familien er det litt annleis. Min kjære O. tek det meir som ei mellomlanding, og eg mistenkjer han for å lengta attende til byen.

 Kva vår firbeinte familiemedlem meiner om saka er ikkje godt å sei. Her er mange hundar, men likevel ikkje så mange som ho er van med i byen. Og det vert ikkje så ofte ho får springa laus med dei.

  - Men ho har oppdaga noko anna: Blant dei mange fotballbanene her omkring, har ho lagt sin elsk på denne grusbana. Denne bana er nok ikkje heilt oppdatert når det gjeldt vedlikehald, og ser ut til å vera meir brukt av hundar enn av folk.

 Her ligg det 10-12 godt brukte fotballar som forlengst har gjort si gjerning, meir eller mindre punkterte som dei er.  

Men her er det gjenbruk som er tingen. Når  fotballar ikkje duger på fotballbana lenger, er dei gode nok for våre firbeinte venner. Og ballar med lite luft i er så mykje lettare å få tak på av ein hund. Det har Tinka oppdaga. Og så likar ho så godt å springa etter ballar. Fin måte å få ut overflødig energi for ein unghund som henne.  Kvar gong me går  retning denne bana, dreg ho meir og meir i bandet og kan ikkje koma dit fort nok. Godt at nokon ser verdien av gjenbruk av fotballar. Det er til stor glede for Tinka og andre fotballinteresserte hundar.
Kjekt at Tinka har fått seg ein hobby. Men eg kan ikkje sei at eg deler hennar interesse for fotball....