lørdag 5. februar 2022

Kvilestund

 Noko eg gjer mykje og ofte er å gå på biblioteket. Der er det grenselause mengder med lesestoff for folk som meg, som likar å lesa. Og biblioteket ligg ikkje lenger unna enn ca 10 - 15 minutt spasertur. Det var på ei slik tur i går at eg kom over dette motivet. Eg gjekk som vanleg forbi det vesle vatnet midt i sentrum der det alltid er eit rikt fugleliv: Ender, måsar, duer, svaner og meir til. Nokre av svanene hadde teke seg ein tur på land og gjort som denne, teke seg ei kvilestund. Dei går tydelegvis ikkje og legg seg når dei er trøytte, men står på ein fot med hovudet under eine vengja. Litt av ein sovestilling, må eg sei. Heilt utruleg at dei greier å slappa av i ein slik stillling. Men det er vel slik det er i fugleverda. 

Eg la merke til dei store symjeføtene deira. Solide greier. Men så er det stort sett symjeføter dei brukar når dei skal koma seg fram.

Når ein snakkar om sovestilling så er det vel endå meir spesielt med flaggermusa. Desse flygande pattedyra heng opp-ned etter føtene frå greiner oppe i trea når dei skal sova. Og det same når dei går i dvale for vinteren. Underleg....

Kva viss eg hadde prøvd å sova som svana, på ein fot med hovudet under armen?  Eller som flaggermusa, opp-ned hengjande frå ei grein?  Utenkjeleg. Hadde ikkje vorte mykje soving, nei.

Slik stod eg og tenkte der ved svanene og dei andre fuglane. Godt at me menneske slepp å gjera som fuglane og dyra som må vera ute heile året. Stakkars kryp. Håpar dei ikkje frys og lid naud altfor mykje. 
Med desse tankane rusla eg heimover med bøkene frå biblioteket...